Målet har vore nok dyr til å fylle kvota, og nok dyr å velge i. Men det har nok sin pris. Sjølv om den kostnaden ikkje alltid er så synleg.
Hos kyrne er som vanlegt fokuset å få kalv i dei. Få dei til å mjølke nok, og ha mange nok som mjølkar. Og kalvane kjem. Fjoset er fullt. Som alltid. Allerede då nyfjoset nærma seg ferdig syns me fjoset var for lite. Skulle alltid hatt litt fleire båsar. Slik eg trur veldig mange tenker. Skulle hatt bare litt meir plass. Spesielt når det i fjor blei fri kvote, og i år som forholdstallet er på 1,20. Men, så kjem spørsmålet; har me faktisk plass nok til å dra nytte av denne moglegheten? Og neste spørsmål; kva vil det å fylle fjoset maks (og gjerne litt til) ha å bety for trivselen til dyra? Smittepress og rett utnyttelse av mjølkeroboten? Les artikkelen fra Buskap 2/2025 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
