Målet har vore nok dyr til å fylle kvota, og nok dyr å velge i. Men det har nok sin pris. Sjølv om den kostnaden ikkje alltid er så synleg.
Hos kyrne er som vanlegt fokuset å få kalv i dei. Få dei til å mjølke nok, og ha mange nok som mjølkar. Og kalvane kjem. Fjoset er fullt. Som alltid. Allerede då nyfjoset nærma seg ferdig syns me fjoset var for lite. Skulle alltid hatt litt fleire båsar. Slik eg trur veldig mange tenker. Skulle hatt bare litt meir plass. Spesielt når det i fjor blei fri kvote, og i år som forholdstallet er på 1,20. Men, så kjem spørsmålet; har me faktisk plass nok til å dra nytte av denne moglegheten? Og neste spørsmål; kva vil det å fylle fjoset maks (og gjerne litt til) ha å bety for trivselen til dyra? Smittepress og rett utnyttelse av mjølkeroboten? Les artikkelen fra Buskap 2/2025 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
