Målet har vore nok dyr til å fylle kvota, og nok dyr å velge i. Men det har nok sin pris. Sjølv om den kostnaden ikkje alltid er så synleg.
Hos kyrne er som vanlegt fokuset å få kalv i dei. Få dei til å mjølke nok, og ha mange nok som mjølkar. Og kalvane kjem. Fjoset er fullt. Som alltid. Allerede då nyfjoset nærma seg ferdig syns me fjoset var for lite. Skulle alltid hatt litt fleire båsar. Slik eg trur veldig mange tenker. Skulle hatt bare litt meir plass. Spesielt når det i fjor blei fri kvote, og i år som forholdstallet er på 1,20. Men, så kjem spørsmålet; har me faktisk plass nok til å dra nytte av denne moglegheten? Og neste spørsmål; kva vil det å fylle fjoset maks (og gjerne litt til) ha å bety for trivselen til dyra? Smittepress og rett utnyttelse av mjølkeroboten? Les artikkelen fra Buskap 2/2025 HER
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
